Om alpakkaen
Alpakkaen er en dyreart som tilhører kamelidene og kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, hovedsakelig Peru, men også Bolivia og Chile.
Alpakkaen har blitt holdt for sin luksuriøse fiber i tusenvis av år. Inkaindianerne verdsatte alpakkaen høyt og det var kun lederne i samfunnet som fikk lov å bære tekstiler av alpakka. Spanjolenes inntog i Sør-Amerika var nær ved å utslette alpakkaen, men den overlevde fordi de hadde trukket seg tilbake til fjerne fjellområder hvor de i praksis var utilgjengelige.
På 80-tallet ble de første alpakkaene eksportert til USA og Canada, samt Australia og New Zealand.
I Norge ble de første alpakkaene importert fra Australia til Hornindal, i Sogn og Fjordane, nyttår 2004/2005.
Med stadig flere oppdrettere, eiere, bedrifter og annen næring knyttet til alpakkaen spås en lys fremtid for alpakkaen i Norge.
Alpakkaens historie
Dyrearten
Alpakkaen er en egen dyreart som stammer i fra Altiplano, et svært område i Andesfjellene i Sør-Amerika. Området befinner seg hovedsakelig i Peru, men også Chile og Bolivia. Disse høyslettene er nær 4000 m.o.h. som betyr et tøft klima for dyr og mennesker.
Alpakkaen er én av fire arter som tilhører kamelfamilien (eller kamelidene). Medlemmene i kamelfamilien er:
- Lama (Lama glama)
- Alpakka (Vicugna pacos)
- Vicuna (Vicugna vicugna)
- Guanaco (Lama guanicoe)
Lama og alpakka er domestiserte dyr, som betyr at noen eier de. Vicuna og guanaco er ville dyr og utrydningstruet, og beskyttede dyrearter. Alle fire dyrearter finner du hovedsakelig i Peru, med langt færre antall i Chile og Bolivia.
Man tror at alpakka og lama ble domestisert fra ville vicuna og guanaco mange tusen år siden.
Alpakkaen har siden utviklet seg til å bli et dyr som man hovedsakelig høster ull fra, men også kjøtt.
Lamaen brukes hovedsakelig som kløvdyr, og kan bære inntil 25 kilo og tilbakelegge 15-20 kilometer om dagen i fjellandskapet i Andes.
Det finnes to typer alpakkaer.
- Huacaya
- Suri
Huacaya er den typen det er flest av i verden (80-90% av populasjonen). Fibrene (hårene) til huacayaen vokser vertikalt ut fra huden i små grupperinger med bølgende struktur. Dette gir hucayaen et utseende som ofte sammenlignes med en teddybjørn.
Den mer sjeldne surien finnes det kun noen få eksemplarer av i Norge. Fiberen til surien vokser ut av huden i større grupperinger/lokker uten bølgende struktur, men i en langsgående tvistet struktur. Lokkene ligger langs med huden. Fin surifiber ligner på silke i strukturen og glansen, og spinnes til garn på en litt annen måte enn huacaya.
Eldre tid
Historien viser at tekstiler som ble produsert i Andesfjellene, før europeeren kom til landet, var noen av de fineste fibrene og tekstilene som eksisterte. For Incaindianerne var alpakkaen svært høyt verdsatt. I 1532 invaderte spanjolene Peru og på det tidspunktet var det ca. 10 millioner mennesker som levde i Andesfjellene. Femti år senere var dette antallet redusert til omkring én million. De spanske conquistadorene feide over landet og hadde ingen forståelse for eller kjennskap til alpakkaen. Etter å ha slaktet og spist alpakkaene i sin vei, hentet de sau og kveg fra hjemlandet som da overtok beiteområdene i Peru. Alpakkaen trakk seg da lenger opp i Andesfjellene. Incaenes sofistikerte avlsprogram og hold av alpakka ble utryddet.
De neste 500 årene ble alpakkaen nær utryddet til fordel for sau, og for urfolket i Andesfjellene utgjorde alpakkaen forskjell på liv og død.
Nyere tid
Midt på 1900-tallet etablerte britiske spinnerier seg i Arequipa, Peru, og startet arbeidet med å prosessere den fiberen som fantes i Andesfjellene. Myndighetene i Peru startet å jobbe for å bygge opp igjen bestanden av alpakkaer i landet, men prosessen ble til stadig forhindret av politisk uro i landet.
Først i ca 1990 åpnet Peru for eksport av alpakkaer. De første alpakkaene ble eksportert til USA og Australia. I 1996 kom de første alpakkaene til Europa (England).
Alpakkaen i dag
I dag mener man at det er ca. tre millioner alpakkaer i Sør-Amerika, og at alpakkaer blir avlet frem i Nord-Amerika, Canada, Australia, New-Zealand, Sør-Afrika, Kina og i mange land i Europa hvorpå England har den største populasjonen.
Alpakkaen holdes i all hovedsak for sin luksuriøse fiber (ull), men det finnes også noen som tilbyr alpakkakjøtt – særlig i Sør-Amerika og Australia.
Kina er det nyeste markedet for alpakkaer og de har nylig opprettet programmer for avl og fiberproduksjon.
De fleste land har en eller flere organisasjoner som jobber for å fremme alpakkaen og som arrangerer ulike arrangement, som oss. Særlig er alpakkautstillinger viktig, da dette er et vindu utad til nye kunder og markeder, samt et viktig verktøy for oppdretteren til å vise seg frem og få tilbakemelding på egne avlsprestasjoner.
Alpakka i Norge
De første alpakkaene kom til Norge nyttårsaften 2004/2005, til en gård i Hornindal, hos Connie og Olav Reidar Haugen. De hadde vært i utlandet og sett på alpakkaer, og hadde bestemt seg for at det ville de drive med.
Etter noen år hadde flere blitt bitt av samme basill og i 2007 var det mange nok eiere av alpakkaer at man etablerte et avlslag, som etterhvert ble omdøpt til Den Norske Alpakkaforening.
I 2010 arrangerte foreningen sin første alpakkautstilling og dette resulterte i mye oppmerksomhet og etterhvert som årene gikk ble det flere og flere alpakkaeiere og -oppdrettere i Norge.
Vi vet ikke nøyaktig antall alpakkaer i Norge, men at det vokser jevnt hvert år er naturlig å anta. Foreningen har etablert et alpakkaregister (Norsk Alpakkaregister) hvor det er i underkant av 1500 dyr registrert. Erfaring fra andre land er at ca. halvparten av landets populasjon blir registrert, så det er trygt å anta at at vi har ca. 3000 alpakkaer i Norge i dag.
Alpakkaens fremtid
Alpakkaen produserer fin, myk, varm og luksuriøs ull. Dette vil aldri gå av moten og vil alltid være en ettertraktet råvare.
Når i tillegg dyreholdet er svært trivelig, med relativt lite daglig arbeid, dyr som beiter lett, har herlige personligheter og egner seg til så mye mer enn bare produksjon av ull (og kjøtt) – ja da tror vi antallet alpakkaer vil fortsette å vokse!
Trenden og spådommene er de samme i andre land som har alpakkaer.
Vi tror at med større volum i alpakkanæringen, vil det bane vei for flere forskningsprosjekt som kan bidra til enda bedre alpakkahold. Det er fremdeles mye man ikke vet om alpakkaen, for eksempel hvordan fargegenetikken faktisk fungerer.
Vi spår en god fremtid for alpakkaen, men vi må ikke glemme at vi her fremdeles helt i begynnelsen av startgropa – husk at de første alpakkaene ble eksportert fra Peru i 1990, mens man har avlet de fleste andre husdyrraser i flere hundre år.
Bli med på reisen – skaff deg alpakkaer!