Overvåkingsprogram for paratuberkulose – informasjon til kamelideeiere
Paratuberkulose er en kronisk sykdom som kan ramme flere dyrearter, inkludert kamelider. Sykdommen skyldes bakterien Mycobacterium avium subsp. Paratuberculosis, og kjennetegnes ofte ved avmagring, diaré og redusert produksjon.
Begrepet «produksjon» brukes mest i forbindelse med storfe, sau og geit – der paratuberkulose kan føre til lavere melkeproduksjon, vekst og slakteutbytte. For kamelider er det ikke melkeproduksjon i samme skala, men sykdommen kan likevel gi dårligere allmenntilstand, vekttap og redusert kvalitet på ull og avlsresultater. Kort sagt betyr det at dyrene ikke fungerer like godt som friske dyr, verken helsemessig eller produksjonsmessig.
Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt, men kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser både for enkeltindivider og for besetningen dersom den får fotfeste.
Hvorfor overvåkes paratuberkulose?
Mattilsynet har siden 1996 hatt et nasjonalt overvåkingsprogram for paratuberkulose hos storfe. Programmet ble senere utvidet til å omfatte kamelider i 2000, sau i 2001 og geit i 2002.
Overvåkingsprogrammet er hjemlet i Landdyrforflytningsforskriften (§ 11 og vedlegg I) og fungerer som en smittebarriere ved import av dyr. Det betyr at dyr som importeres til Norge må kunne dokumentere tilsvarende sykdomsstatus som den vi har her i landet.
Gjennom disse nasjonale programmene har Mattilsynet rett til å teste og isolere dyr som ikke kan dokumentere samme helsestatus. Dette bidrar til å beskytte norsk dyrehelse mot innføring og spredning av sykdommer som paratuberkulose
Målet med programmet er å dokumentere at vi har en gunstig helsestatus i Norge.
Det nasjonale programmet gagner flere:
- Dyreeiere: De får bedre beskyttelse mot at alvorlig sykdom kommer inn i besetningen, og kan dokumentere at dyrene deres kommer fra en frisk populasjon.
- Dyrene: Tidlig oppdagelse gjør at smitte kan stoppes før flere dyr blir syke.
- Norsk dyrepopulasjon generelt: Hele husdyrnæringen og kamelidemiljøet nyter godt av at Norge kan holde seg fri for sykdommen.
- Samfunnet: God dyrehelse gir tryggere matproduksjon, bedre dyrevelferd og reduserer kostnader til sykdomsbekjempelse.
Overvåkingen skjer både gjennom passiv overvåking (melding ved mistanke om sykdom) og aktiv overvåking (systematisk prøvetaking).
Passiv overvåking
Alle dyreeiere har plikt til å melde fra til veterinær eller Mattilsynet dersom det oppstår mistanke om paratuberkulose. Mistanke kan oppstå dersom dyr viser symptomer eller dersom det oppdages forandringer ved obduksjon eller kjøttkontroll.
Kriterier som gir mistanke, er blant annet:
- Kliniske symptomer som passer med paratuberkulose (avmagring, diaré osv.)
- Funn ved obduksjon eller i kjøttkontrollen
Denne meldeplikten gjelder for alle mottakelige arter.
Aktiv overvåking
I tillegg gjennomføres det regelmessig prøvetaking. For storfe gjøres dette årlig, mens det for kamelider og geiter gjøres annethvert år. I 2025 er det kamelidene som står for tur.
Prøvetakingsplan 2025
- Totalt skal det tas 400 avføringsprøver fra 80 ulike besetninger.
- Fra hvert anlegg tas prøver fra 5 dyr.
- Hvert dyr gir ca. 10 gram avføring.
- Det er de eldste dyrene (minst 2 år gamle) som skal prøvetas, eventuelt dyr som er magre, har hatt kontakt med mulig smitte eller har hatt sykdommer som gjør dem spesielt relevante.
Prøvetakingen skjer etter en planlagt fordeling, slik at resultatene blir representative for hele populasjonen.
Hva betyr dette for deg som kamelideeier?
Som eier kan du bli kontaktet dersom din besetning blir plukket ut til prøvetaking i 2025. Prøvetakingen er en viktig del av det nasjonale helsearbeidet, og bidrar til å beskytte både din egen flokk og kamelidepopulasjonen i Norge.
👉 Viktig å vite om prøvetakingen:
- Avføringsprøvene må tas direkte fra dyret, ikke fra bakken. Dersom man plukker avføring fra bakken, vet man ikke hvilket dyr prøven kommer fra. Unntaket er om dyret tilfeldigvis gjør fra seg mens du og Mattilsynets representant står ved siden av og kan plukke prøven direkte.
- Mattilsynet har med alt nødvendig utstyr til prøvetaking: hansker, prøveglass, gel/glidemiddel, kjeledress og skoovertrekk.
- Dyreeierne bistår ved å samle de aktuelle dyrene og holde dem i ro under prøvetakingen.
👉 Viktig å merke seg:
- Disse prøvene analyseres kun for paratuberkulose. De gir altså ikke svar på andre tilstander, som for eksempel parasitter.
- Dersom du ønsker å få undersøkt avføringen for parasitter, må dette bestilles separat. Slike prøvesett kan bestilles hos Veterinærinstituttet: Parasittpakke – geit og kamelider.
Dersom du oppdager symptomer som kan passe med paratuberkulose, er det viktig at du tar kontakt med veterinær så raskt som mulig.
Plansjen i artikkelen er laget med KI - Bildet i artikkelen er tatt av Line W.Kolstad med tillatelse av Rondestveit om å bruke.
