Alpakkaen er en egen dyreart som stammer i fra Altiplano, et svært område i Andesfjellene i Sør-Amerika. Området befinner seg hovedsakelig i Peru, men også Chile og Bolivia. Disse høyslettene er nær 4000 m.o.h. som betyr et tøft klima for dyr og mennesker.
Alpakkaen er én av fire arter som tilhører kamelfamilien (eller kamelidene). Medlemmene i kamelfamilien er:
er domestiserte dyr, som betyr at noen eier de. Vicuna og guanaco er ville dyr og utrydningstruet, og beskyttede dyrearter. Alle fire dyrearter finner du hovedsakelig i Peru, med langt færre antall i Chile og Bolivia.
Man tror at alpakka og lama ble domestisert fra ville vicuna og guanaco mange tusen år siden. Alpakkaen har siden utviklet seg til å bli et dyr som man hovedsakelig høster ull fra, men også kjøtt.
Lamaen brukes hovedsakelig som kløvdyr, og kan bære inntil 25 kilo og tilbakelegge 15-20 kilometer om dagen i fjellandskapet i Andes.
Huacaya er den typen det er flest av i verden (80-90% av populasjonen). Fibrene (hårene) til huacayaen vokser vertikalt ut fra huden i små grupperinger med bølgende struktur. Dette gir hucayaen et utseende som ofte sammenlignes med en teddybjørn.
Den mer sjeldne surien finnes det kun noen få eksemplarer av i Norge. Fiberen til surien vokser ut av huden i større grupperinger/lokker uten bølgende struktur, men i en langsgående tvistet struktur. Lokkene ligger langs med huden. Fin surifiber ligner på silke i strukturen og glansen, og spinnes til garn på en litt annen måte enn huacaya.
Historien viser at tekstiler som ble produsert i Andesfjellene, før europeeren kom til landet, var noen av de fineste fibrene og tekstilene som eksisterte. For Incaindianerne var alpakkaen svært høyt verdsatt. I 1532 invaderte spanjolene Peru og på det tidspunktet var det ca. 10 millioner mennesker som levde i Andesfjellene. Femti år senere var dette antallet redusert til omkring én million. De spanske conquistadorene feide over landet og hadde ingen forståelse for eller kjennskap til alpakkaen. Etter å ha slaktet og spist alpakkaene i sin vei, hentet de sau og kveg fra hjemlandet som da overtok beiteområdene i Peru. Alpakkaen trakk seg da lenger opp i Andesfjellene. Incaenes sofistikerte avlsprogram og hold av alpakka ble utryddet.
De neste 500 årene ble alpakkaen nær utryddet til fordel for sau, og for urfolket i Andesfjellene utgjorde alpakkaen forskjell på liv og død.
Midt på 1900-tallet etablerte britiske spinnerier seg i Arequipa, Peru, og startet arbeidet med å prosessere den fiberen som fantes i Andesfjellene. Myndighetene i Peru startet å jobbe for å bygge opp igjen bestanden av alpakkaer i landet, men prosessen ble til stadig forhindret av politisk uro i landet.
Først i ca 1990 åpnet Peru for eksport av alpakkaer. De første alpakkaene ble eksportert til USA og Australia. I 1996 kom de første alpakkaene til Europa (England).