Art of Fiber

Alpakkaforeningen har avtale med Art of Fibre for testing av fiber

 Et sterkt nettverk bygger på kunnskap som er enkel å dele, sammenligne og lære av. Fibertesting gir norske alpakkaeiere en pålitelig måte å vurdere fiberkvalitet og følge utviklingen i besetningen over tid.

Resultatene registreres i NAR (Norsk Alpakka Register), slik at informasjonen kan brukes aktivt i avlsarbeidet og gjøre det enklere å sammenligne dyr. Enten man holder alpakka som hobby eller som næring, gir testresultatene et godt grunnlag for viktige valg – som hvilke dyr man bør avle videre på, hvordan fiberen bør sorteres, og hvilke egenskaper man kan oppgi når man selger fiber eller ferdige produkter.

Hvordan ta en fiberprøve

Den vanligste fiberanalysen innebærer å ta en «midtside»-prøve på dyret. Fra denne prøven kan vi gjøre antakelser om de objektive fiberegenskapene for hele dyret. Det er denne prøvemetoden vi benytter oss av i avtalen med Art of Fibre.

Prøvetakingssted: midtside

Ideelt sett bør prøven tas direkte fra dyret for å sikre riktig (samme) prøvested hver gang. Hvis du tar prøven under klipping, sørg for at klipper/du tar prøven på samme prøvested hver gang, og ta prøven mens klippingen pågår.
Å ta prøven når fellen ligger på skirtingbordet (renses) gir stor variasjon i prøvesteder, og anbefales ikke.
For hvert dyr/prøve tas det 3-4 staples/bunter.

Eksempel på 3 staples/bunter – minstekravet for å utføre en fibertest

Fiberprøven bør klippes så nær huden som mulig. Hvis prøven er våt, bør den få tørke helt før innsending. Prøvene må deretter pakkes i små papir- eller plastposer. Hvis du bruker plastposer, må de ikke forsegles helt, for å unngå at fiberen absorberer fuktighet fra kondensering.

På hver pose/prøve skrives dyrets fulle registrerte navn, samme som i NAR og NAR-ID.
Dette er viktig for at dataene skal bli tilgjengelig i ditt avlsverktøy i NAR.

Halvåpen zip-lock med registrert navn og NAR-ID på alpakkaen

Hvorfor bruke objektive data fra fiberanalyser

Gjennom årene har undersøkelser om nøkkelfaktorene som avgjør forbrukernes kjøpsadferd for klær og andre tekstiler kontinuerlig vist at «komfort» eller «følelsen av produktet» er svært innflytelsesrikt i det endelige valget av plagg/produkt. Det har også blitt vist at jo mer komfortabel/luksuriøs følelsen er, desto høyere pris er kunden villig til å betale.

Tabellen viser nøkkelfaktorene som avgjør verdien til tekstiler laget av alpakka. Fargen 1 er ikke en avgjørende faktor, mens fargen 10 er den mest avgjørende faktoren.

Med dette i bakhodet avslører fibertesting og -analyser at de to egenskapene som mest sannsynlig bestemmer «komfort» på sluttproduktet er gjennomsnittlig fiberdiameter og variasjon i fiberdiameter, spesielt i den grove enden av fibrene.

Det gir derfor god mening for de som er involvert i produksjon av naturfiber å utvikle sin forståelse av objektive fiberanalyser. Det kan gi innsikt i det genetiske potensialet til avlsdyr med tanke på deres evne til å avle avkom som mest sannsynlig vil produsere luksuriøs og svært etterspurt fiber. Det kan også brukes til å vurdere den relative verdien av fiberen til dyra.

Videre kan nyeste fiberanalysemetoder gi innsikt og grafer som gir innsikt i ernæring (inntak) i vekstperioden, og dermed gi oppdrettere verdifull informasjon til avls- og driftsformål (fôring og miljø).

Terminologi og definisjoner
Følgende er en kort guide til terminologien som brukes i fiberanalyser og hvordan vi tolker den informasjonen.

Mikron (my)
Måleenhet for å beskrive fiberdiameter. 1000 mikron = én millimeter. Fiberdiameter er den viktigste fiberegenskapen for kommersiell bearbeiding. Det er også en av de mest arvlige fiberegenskapene. Fiberdiameter er den mest betydningsfulle prisdriveren for naturfibre. Fiberdiameter påvirkes imidlertid sterkt av ernæring, med variasjoner på opptil 12 mikron registrert over en enkelt vekstsesong.

SD
(Standardavvik for fiberdiameter) En måling som indikerer graden av variasjon i fiberdiameter innenfor en fiberprøve. Ett standardavvik er hvor langt fra gjennomsnittet du må gå for å fange omtrent to tredjedeler av prøven. For eksempel: en fiberprøve har en gjennomsnittlig diameter på 20,0 mikron med SD på 5,0 mikron. I dette tilfellet er omtrent to tredjedeler av fibrene i prøven mellom 15,0 og 25,0 mikron. Jo lavere SD, desto mindre variasjon i fiberdiameter. SD er den foretrukne målingen for å bestemme fiberdiameter-variasjon på individuelle dyr. Dyr med lav SD har en større forutsigbarhet i forhold til deres avkoms fiberkvaliteter, kjennes mykere ut (handle), bedre bruddstyrke, og mindre variasjon gjennom hele fellen. Dyr med lav SD får generelt høyere kvalitet på prosessert fiber.

Variasjon i fiberdiameter i en innsendt prøve varierer på to ulike måter: Langs fibrene (påvirket av ernæring og miljø) og på tvers av fibrene (påvirket av genetikk). Sistnevnte er den nye testemetoden "SD Across" og vil gi oss verdifull informasjon om en viktig egenskap som er påvirkelig via avl.

CF
(Komfortfaktor) Prosentandel av fibre i en prøve som er lik eller mindre enn 30 mikron. Fibre over 30 mikron er generelt ansvarlige for stikkefølelsen når de bæres mot huden. For å øke komfortfaktoren avler vi for lavere gjennomsnittlig diameter (mikron) og lavere SD.

CEM
(Grov-kant mikron) Avstanden (i mikron) mellom gjennomsnittlig diameter og den fineste ytterkanten av de groveste 5 % av fibrene. Dette brukes vanligvis til å evaluere forekomsten av primærfibre i en prøve.

<15%
Prosentandelen av fibre i en prøve som er under 15 mikron.

CRV
(Fiberkurvatur) uttrykt i grader/millimeter. Generelt er høyere kurvatur forbundet med høyere krøllfrekvens/crimp.

Spinnefinhet
Beregning som bruker mikron og CVD for å representere spinnekvaliteten.

Mikronprofil
En lineær graf som viser variasjonen i fiberdiameter langs fiberstaplen/prøven (miljøpåvirkning på fibervekst). Kan brukes til å analysere ernæringsinntaket (og evt sykdom) gjennom vekstsesongen. Mikronprofiler leses fra venstre (tupp / begynnelsen av vekstsesongen) til høyre (bunn av prøven / seneste vekst).

Histogram
Et søylediagram som viser fordelingen av gjennomsnittlig fiberdiameter for de individuelle fibrene i prøven. Jo smalere histogrammet er, desto mindre variasjon i fiberdiameter. Dette tilsvarer lav SD og er noe å avle for (positivt).

Definisjoner
SL: Lengde (staple/bunt) uttrykt i millimeter.
Max Mic: Det bredest-e (tykkeste) punktet langs prøven, uttrykt i mikron.
Min Mic: Det fineste (tynneste) punktet langs prøven, uttrykt i mikron.
FPFT: (Fineste punkt fra tuppen) Millimeter fra tuppen til det fineste punktet på prøven. En indikator for «bruddpunktet».

Eksempel på analyse av testresultater

Eksempel på to sett med resultater inkludert data, histogrammer og mikronprofiler

Øverste eksempel (Alpaca1)

Gjennomsnittlig fiberdiameter for hele prøven er 27,3 mikron. Histogrammet viser høy variasjon i diameter for individuelle fibre, fra 14 mikron til 50 mikron, noe som gir et spenn på 36 mikron. Av denne grunn er SD relativt høy på 5,1 mikron (2/3 av fibrene er mellom 22,2 mikron og 32,4 mikron).

Komfortfaktoren er 75,4 %, noe som betyr at 24,6 % av fibrene er over 30 mikron. Fiberen fra denne alpakkaen ville ha en stikkende følelse om den ble brukt direkte mot huden.

Mikronprofilen viser at prøvens gjennomsnittlige diameter ved begynnelsen av vekstsesongen er omtrent 23 mikron, som deretter stiger kraftig til omtrent 31 mikron før den finer ned til omtrent 27 mikron rundt tidspunktet prøven ble tatt. Denne profilen indikerer at ernæringsnivået som absorberes av fiberfolliklene økte dramatisk i den første tredjedelen av vekstsesongen, for deretter å synke. Økningen i mikron kan skyldes økt kvalitet og/eller mengde fôr. Den påfølgende nedgangen kan skyldes parasitter, redusert kvalitet og/eller mengde fôr, eller sykdom.

Dette testresultatet indikerer at alpakkaen ikke anses som særlig egnet i avl for fiberproduksjon med høy verdi. Den nåværende fiberen ville ikke være egnet for luksuriøse sluttprodukter.

Nederste eksempel (Alpaca2)

Gjennomsnittlig fiberdiameter for hele prøven er 15,7 mikron. Som man kan se i histogrammet, er de fleste fibrene sentrert nær gjennomsnittlig diameter ettersom det er liten variasjon i fiberdiameter. Nesten alle fibre er mellom 9 mikron og 28 mikron (spenn på 19 mikron). Denne alpakkaen har lav SD på 3,3 mikron (2/3 av fibrene er mellom 12,4 mikron og 19,0 mikron). Ettersom alle fibre er under 30 mikron, er komfortfaktoren 100 %, og denne ullen ville føles veldig myk og luksuriøs.

Mikronprofilen viser en gradvis økning i fiberdiameter over vekstsesongen. Gjennomsnittlig diameter er omtrent 14 mikron ved sesongstart og slutter på omtrent 19 mikron. Dette indikerer en gradvis økning i kvalitet og/eller mengde fôr.

Resultatene indikerer at denne prøven er fra en alpakka som anses godt egnet i avl for fiberproduksjon av høy verdi, merk at det og forutsetter at alpakkaen har gode fysiske egenskaper (anatomi). Merk: En alpakka med usunne fysiske egenskaper kan resultere i ineffektiv omdanning av fôr til næring, og dermed gi fiber med lav mikronverdi, tilsvarende kan manglende tilgang på fôr gi. Man må derfor alltid ta flere faktorer med i vurderingen av avlskvalitetene til en alpakka, i tillegg til resultatene fra fiberanalyser.